Jeg innførte tirsdagsvinen i går. I dag er den utført. Om det er noe som heter det. I min verden heter det utført. Og i min verden skal vi (øh.. jeg) ikke bælme innpå et par flasker vin på en tirsdag, når påfølgende dag er langt-fra-ferie-dag.
- Vil du at jeg skal komme bort en tur? Trenger du en skulder å gråte på?
- Neida. Jeg har grått ferdig. Det går bra nå.
- Jeg er der om ti minutter!
To døgn under dyna gjør noe med hodet mitt. (Noe mer enn vanlig, mener jeg selvfølgelig!) Galskapen som allerede finnes der, formerer seg og inntar rare former. Vin hjelper på sånt. Galskapen må ut, nemlig. Snøvlende.
Det hadde vært så enkelt å ikke være.
Om man plusser sammen alle tallene i et Donald blad, blir summen på over fem millioner!
Hvilken vin var dette, eller er det av aldeles underordnet betydning?
Ubetydelig.. rød, god vin. Veldig god. To ulike sorter. Ikke spør. De har navn jeg aldri klarer å uttale uansett.